Akkurat nå er jeg fryktelig lei alt som heter juleselskaper, hyggelige besøk, og kaker i syv fasonger. Det hjelper ikke akkurat at morgendagen kommer til å inneholde akkurat det samme, bare det at først skal jeg sitte sju timer på en overfylt buss og lytte til mobilskravl fra setet bak, samtidig som jeg såvidt klarer å presse beina inn mellom seteryggen foran. Det hjelper heller ikke at jeg ergrer meg sprø over at jeg ikke klarer å finne den ene varme jakka jeg har, og dermed må bruke en jakke som er så tynn, og full av gore-tex stoff, at den puster hardere enn en astmatisk person i oppoverbakke. Det eneste lyspunktet er at langt, langt der framme venter ei jente som jeg faktisk er veldig gla i, og som sannsynligvis gjør at jeg kommer til å glemme alle tunge tanker og ergrelser. Det er nesten litt overnaturlig, som om Gud trekker i trådene og sier "her er jeg!". velvel.. litt mange tanker så seint om kvelden, men måtte bare få det ut.
God Jul!