Akkurat nå er jeg fryktelig lei alt som heter juleselskaper, hyggelige besøk, og kaker i syv fasonger. Det hjelper ikke akkurat at morgendagen kommer til å inneholde akkurat det samme, bare det at først skal jeg sitte sju timer på en overfylt buss og lytte til mobilskravl fra setet bak, samtidig som jeg såvidt klarer å presse beina inn mellom seteryggen foran. Det hjelper heller ikke at jeg ergrer meg sprø over at jeg ikke klarer å finne den ene varme jakka jeg har, og dermed må bruke en jakke som er så tynn, og full av gore-tex stoff, at den puster hardere enn en astmatisk person i oppoverbakke. Det eneste lyspunktet er at langt, langt der framme venter ei jente som jeg faktisk er veldig gla i, og som sannsynligvis gjør at jeg kommer til å glemme alle tunge tanker og ergrelser. Det er nesten litt overnaturlig, som om Gud trekker i trådene og sier "her er jeg!". velvel.. litt mange tanker så seint om kvelden, men måtte bare få det ut.
God Jul!

Hjemme på ferie!

Etter en hektisk høst, er det spesielt godt å komme hjem til livet på Sem. På Ås er det ekamenstid, og fullt kjør, mens hjemme på gården, går livet i et litt mer behagelig tempo. Siri, resten av familien, og jeg var på adventskonsert med gospelkoret HIM, og Marianne Antonsen. Da hun begynte å synge trodde alle det var en mann, men for en stemme!

Er det en ting som er sikkert, er det at det blir servert eplemost til middagen hjemme. Ca 220 flasker går ned i løpet av et år! Og det er ikke first price juice, men ren eplemost fra Askim frukt- og bærpresseri. Her i huset er det kong Eplemost som regjerer, også Anne Berit da..

En blodig fisketur...!

Å jobbe på slakteri kan bli litt ensformig til tider. Helge og jeg tok derfor en fisketur, for å nyte sommerværet og friheten. Motoren på båten startet etter par raske drag, og bølgene kruste fint på vannflaten. Alt lå an til å bli en avslappende dag på sjøen. Lite visste vi at dagen ville ta en dramatisk vending.

Snøret ble kastet ut, men fiskene bet ikke på kroken. Det begynte å bli tid for å komme seg hjem, da Helge plutselig fikk napp. Han dro og dro, og til slutt kom snøret opp med noe som lignet en kvart sjøstjerne. Vi hadde vært i bånn. Det tok sin tid å rense snøret, og i mellomtida startet jeg motoren, og satte fart. Det jeg ikke visste var at noe av snøret fortsatt var ute, og med et rykk(og et lite skrik) ble Helge rykket ut mot havdypet. Heldigvis røyk snøret, og en oppskaket Helge fikk dratt kroken ut av fingeren.

Blodet sprutet, mens jeg prøvde å skjære løs snøret fra propellen. Endelig var alt klart for hjemturen, som gikk med til trøstespising av boller. Fisk ble det ikke, men jeg fikk allikevel den største to(r)sken på turen.

Da var det på tide med en liten oppdatering. Noen har kanskje fått med seg at Siri og jeg har vært på Danmarkstur. For de ekstra interesserte kommer nå min versjon av turen:
29. mai dro Siri og jeg fra Norge med en aldri så liten kribling i magen. Lite var planlagt på forhånd, og målet var å finne skyfri himmel. Det fant vi allerede første dagen, da vi suste nedover Jylland i 130, med Bo Kaspers, og ei sommersøt Siri som kartleser.

Dagene gikk med til bading, telting, flørting, isspising, eksospottereparering (flaggstikk fikser det meste), framtidsplanlegging, ekstremsport (soling uten solkrem), og litt kyssing.

1. juni 2007 ble en dag litt utenom det vanlige. Siri og jeg hadde funnet oss en camping utenfor Århus, som lå rett ut mot havet, med flotte bøketrær ved land. Her på en benk satt jeg og Siri og spiste frokost. Rundstykkene var nybakte og solen var allerede kommet ganske langt opp på himmelen. Like før hadde Siri kalt benken vi satt på for en typisk ja-benke, og kanskje hun ikke merket det, men jeg var ganske tankefull den morgenen.
Etter frokost slo vi oss ned på stranda like ved. Siri bredte ut et piknik-teppe, og dagen gikk med til å bli sånn passe røde. Sola begynte å gå ned over bøketrærne, og vi tok turen inn til Århus city, hvor vi havnet på en skikkelig familierestaurant. Gamlemor kjørte ut pizzaer mens ungene serverte. Tror kanskje Siri ante at noe var i gjære, og det var det jo.
Da vi kom tilbake til teltet, hadde jeg bestemt meg, og tok henne med ut på en kveldstur i solnedgangen. Det krydde av gamle pensjonister i området, og de dukket stadig opp på de mest ubeleilige tidspunkt, så jeg fant ut at ja-benken måtte være en fin plass å fri. Jeg tok Siri i hånden og satte meg ned på kne.
Akkurat i det øyeblikket jeg spurte: Siri, vil du gifte deg med meg?, skjønte jeg alvoret i situasjonen. Heldigvis svarte Siri ja :)

Sommeren nærmer seg, og med den kommer også feltkurs i zoologi og botanikk. I år skal jeg bruke juni på å fange insekter, smådyr og planter. Noen synes kanskje dette høres kjedelig ut, men Tor Arne og jeg har allerede tjuvstartet med innsamlingen. Her er noe av det vi fant i Råde, på hjemgården til Tor Arne.






Her er huset til en vårfluelarve. Larven bygger det selv, og bruker det som skjulested.

Denne nattflyen kalles kappefly.

Her poserer Tor Arne med en karpe han har fisket selv. Den endte sitt liv som kattemat.

Denne øyenstikkeren kalles smaragdøyenstikker.

Dette er en ryggsvømmer. Den mistrivdes litt på land.

Vi fant faktisk en vannskorpion også!

Heisann!

Kjempetrivelig av deg å besøke bloggen min! Her vil det etterhvert bli lagt ut glimt fra hverdagen min, samt en del bilder av ting og tang fra Guds frie natur.

Kos deg :)