søndag 31. august 2008

Hei alle godtfolk!

Fra nå av har Siri og jeg èn felles blogg. Dvs at de to andre bloggene, jan-eivind.blogspot.com og sirikvam.blogspot.com, har fusjonert til kvam-andersen.blogspot.com. Vi feirer det med å legge ut noen bilder fra bryllupet :)

Fotograf til alle bildene: Mattis Bårnes

Forlover og brudgom, rett før bruden kommer. Stemningen er til å ta og føle på.


Brud og svigerfar på vei opp kirkegulvet.


Endelig lykkelig gift!


Alle de flotte gjestene våre!



Hvor går ferden videre? Bare èn som veit det. Følg med på kvam-andersen.blogspot.com :)


søndag 8. juni 2008

Gutta på tur i Finnskogen

(Foto: Fra venstre: Bjørnar, Eivind, meg, og Oddbjørn)

Den siste uka i mai, hadde vi et lite opphold fra skolen, og det ble utnyttet til det fulle. Oddbjørn, Bjørnar, Eivind og jeg rasket sammen det vi hadde av fiskeutstyr, og tok turen til villmarka i Finnskogen. Siden vi bare var gutter, ble det sparsommelig med planlegging før turen. I siste liten fikk vi låne en kano av familien til Tor Arne. Det første problemet som dukket opp var å forlenge hengeren sånn at kanoen fikk god plass. Da hverken vinkelsliperen til Øystein eller musklene til Eivind fikk dette til, satset vi heller alt på å kjøre forsiktig.



Onsdag kveld kom vi fram til Flisa, et ganske øde sted, nord for Kongsvinger. På bensinstasjonen spurte vi etter veien til elva Kynna, siden kartet vårt (Gulesider ©) mente det skulle være like rundt en sving. Det var det ikke. Heldigvis fant de søte Essojentene en lokal helt, som vi kunne følge etter et stykke. Den dagen fant vi aldri Kynna, men vi kom over et ålreit vann vi kunne overnatte ved. (Senere fant vi ut at dette var Holtsjøen, merket "Ørret-eldorado" på fiskekartet!) Her klarte Bjørnar å velte kanoen! Det bør kanskje sies at Oddbjørn hadde kastet fiskehoder på han fra land..


Morgenen etter dro vi ned til Våler, som er enda mindre enn Flisa, og fikk tak i fiskekort og en ekstra kano. Dette takket være en entusiastisk selger, som kombinerte fiskeutstyr med Desibel-dragracing. Da vi endelig hadde fått hentet kanoen, og vester, var vi klare til å utforske Kynna. Dagen gikk med til padling og fisking, i en svært rolig elv. Oddbjørn og Eivind fikk et par gjedder på litt over kiloen, og tok ledelsen i fiskekonkurransen, mens Bjørnar og jeg satset på abbor og VG. Da kvelden kom fant vi oss en lun teltplass, renset og stekte dagens fangst. Det smakte utrolig godt med bakte poteter og stekt gjedde!


Fredag bestemte vi oss for å utforske nedre del av Kynna. Her var det mer urørt natur og nærmest urskog. Strømmen var sterk nok til at vi kunne legge oss bakover i båten, og la oss drive med, på ekte Huckleberry Finn-vis. Etterhvert fant vi oss en sandbanke, og fyrte opp et lite bål. Det var nå så varmt, at et bad bare måtte skje, selv om vannet var iskaldt. Bjørnar lurte alle ved å kaste bokseren i siste øyeblikk. Heldigvis er bildene naturlig sensurert.


På grunn av dårlig fiskefangst, og et stadig større savn etter ørret fra gutta som ledet fiskekonkurransen, fant vi ut at Kynna var ferdig utforsket. Fiskelaustjønnet var merket tre-stjerners ørretvann på fiskekartet, og neste mål på turen. Vi fant fram, etter å ha bært kanoen et stykke, og hadde en god følelse. Eivind satte ut bunnmeiter natta over, for å utnytte fiskekortet maksimalt.
Lørdag morgen skulle stor-ørreten tas! Alle kjørte på med alt de hadde av utstyr, og endelig fikk Oddbjørn en fin ørret på litt over 300 g. Eivind ville ikke la seg slå av en Bulending, og fikk en enda penere ørret på 340 g. Vi andre var ikke like heldig, men fikk smake ørreten på panna. Nydelig :)

søndag 30. mars 2008

Bjørnar poserer


Hva skjer`a?
Jo nå skal du høre.
I mars var vi en god gjeng fra Laget og KRIK som dro opp til Hafjell! Det var en fin tur med mye snø og svette, men lite blod. Ingen brakk ryggen i år. Det eneste som kom i nærheten var vel at jeg brakk heiskortet mitt, i et forsøk på å kjøre goofey i høy hastighet. Øystein, Stefan, Siri og jeg dannet et firstemt plystrekor i skiheisen, og det låt faktisk ganske bra :)
På kvelden var det underholdning og andakt, og Stefan fikk vist et hittil uoppdaget talent som glass-suger.

Stefan, Øystein, meg, Siri og Jorunn, alle preget av stundens alvor.

Da vi var på vei hjem fikk jeg vite at det hadde vært innbrudd i bilen min. De hadde fått med seg min kjære Boss bilstereo til en verdi av i underkant 1000 kr, og noen gamle cder. Ikke skjønner jeg hva de skulle med alt dette, men det var surt å måtte fikse ny rute til bilen.

Er egentlig ikke så blid som jeg ser ut på bilde...

fredag 22. februar 2008

Fridykking

Vi var en lystig og smånervøs gjeng som tok turen inn til storbyen Oslo. Vi var 12 stk, og hadde to ting til felles med disiplene: Vi skulle ut på dypt vann, men vi hadde også Jesus. Etter en kurskveld på Blindern, hvor vi hadde blitt undervist i pusteteknikker, SWBO (Shallow Water Black Out) og LMC (Loss of Motoric Control/også kalt Samba), var vi klare til å trosse farene og sette teori ut i praksis.

Vel framme ved svømmebassenget, ålte vi oss inn i en noe tight våtdrakt og fikk på oss svømmeføtter og dykkermaske. Litt av et syn. I bassenget fikk vi trene på å holde pusten under vann, og de fleste satte personlig rekord. Selv fikk jeg til 2.45 minutter (smerte er godt). Det var alltid en kamerat som sto og passet på oss, siden man kan få Samba av å holde pusten for lenge, og da drukner man med mindre en kamerat er tilstede.

Vi dykket også helt ned til bånn av bassenget, ca 4 meter, og da kjente man et vannvittig trykk. Dette skulle man prøve å utligne, noe som ikke var helt enkelt. Etter fire timer med opplæring og lek i bassenget, fikk vi lønn for strevet, og diplom for godkjent fridykkerkurs. Det blir fortsettelse på kurset i mai, og da skal vi virkelig ut på de 1000 favners dyp, og dykke i sjøen.

onsdag 23. januar 2008

Nytt år, nye utfordringer!

I skrivende stund sitter jeg i en ren og nyvaska leilighet, og hører på knasingen fra Bjørnars forsøk på å fortære en halv pakke "Go dag frukt". Jeg har funnet meg til rette her i Solfallsveien, og trives med å jobbe som lærervikar på en barneskole i nærheten. Ungene er stort sett vennligsinnede, og fire av jentene i 1. klasse har bestemt seg for å bli med Siri og meg på bryllupsreise. Jeg har fått lov å vise elevene rundt på universitetet på utedagene, og det har vært vellykka. Ei av jentene kom med et ganske snedig spørsmål: "Jan-Eivind? Hvor har dere SFO`en hen?" For de uinnvidde, står SFO, for skolefritidsordning, og det nærmeste en kommer det på universitetet er vel kanskje Samfunnet? Vi har forresten opprettet en bryllupsblogg, så nå er det bare å komme med tips og tricks før den store dagen.



Utsikt fra Solfallsveien 14, en helt vanlig dag. (Foto: Bjørnar Fotland, Scanpix)

onsdag 26. desember 2007

Akkurat nå er jeg fryktelig lei alt som heter juleselskaper, hyggelige besøk, og kaker i syv fasonger. Det hjelper ikke akkurat at morgendagen kommer til å inneholde akkurat det samme, bare det at først skal jeg sitte sju timer på en overfylt buss og lytte til mobilskravl fra setet bak, samtidig som jeg såvidt klarer å presse beina inn mellom seteryggen foran. Det hjelper heller ikke at jeg ergrer meg sprø over at jeg ikke klarer å finne den ene varme jakka jeg har, og dermed må bruke en jakke som er så tynn, og full av gore-tex stoff, at den puster hardere enn en astmatisk person i oppoverbakke. Det eneste lyspunktet er at langt, langt der framme venter ei jente som jeg faktisk er veldig gla i, og som sannsynligvis gjør at jeg kommer til å glemme alle tunge tanker og ergrelser. Det er nesten litt overnaturlig, som om Gud trekker i trådene og sier "her er jeg!". velvel.. litt mange tanker så seint om kvelden, men måtte bare få det ut.
God Jul!

søndag 2. desember 2007

Hjemme på ferie!

Etter en hektisk høst, er det spesielt godt å komme hjem til livet på Sem. På Ås er det ekamenstid, og fullt kjør, mens hjemme på gården, går livet i et litt mer behagelig tempo. Siri, resten av familien, og jeg var på adventskonsert med gospelkoret HIM, og Marianne Antonsen. Da hun begynte å synge trodde alle det var en mann, men for en stemme!

Er det en ting som er sikkert, er det at det blir servert eplemost til middagen hjemme. Ca 220 flasker går ned i løpet av et år! Og det er ikke first price juice, men ren eplemost fra Askim frukt- og bærpresseri. Her i huset er det kong Eplemost som regjerer, også Anne Berit da..