Akkurat nå er jeg fryktelig lei alt som heter juleselskaper, hyggelige besøk, og kaker i syv fasonger. Det hjelper ikke akkurat at morgendagen kommer til å inneholde akkurat det samme, bare det at først skal jeg sitte sju timer på en overfylt buss og lytte til mobilskravl fra setet bak, samtidig som jeg såvidt klarer å presse beina inn mellom seteryggen foran. Det hjelper heller ikke at jeg ergrer meg sprø over at jeg ikke klarer å finne den ene varme jakka jeg har, og dermed må bruke en jakke som er så tynn, og full av gore-tex stoff, at den puster hardere enn en astmatisk person i oppoverbakke. Det eneste lyspunktet er at langt, langt der framme venter ei jente som jeg faktisk er veldig gla i, og som sannsynligvis gjør at jeg kommer til å glemme alle tunge tanker og ergrelser. Det er nesten litt overnaturlig, som om Gud trekker i trådene og sier "her er jeg!". velvel.. litt mange tanker så seint om kvelden, men måtte bare få det ut.
God Jul!

Hjemme på ferie!

Etter en hektisk høst, er det spesielt godt å komme hjem til livet på Sem. På Ås er det ekamenstid, og fullt kjør, mens hjemme på gården, går livet i et litt mer behagelig tempo. Siri, resten av familien, og jeg var på adventskonsert med gospelkoret HIM, og Marianne Antonsen. Da hun begynte å synge trodde alle det var en mann, men for en stemme!

Er det en ting som er sikkert, er det at det blir servert eplemost til middagen hjemme. Ca 220 flasker går ned i løpet av et år! Og det er ikke first price juice, men ren eplemost fra Askim frukt- og bærpresseri. Her i huset er det kong Eplemost som regjerer, også Anne Berit da..