Å jobbe på slakteri kan bli litt ensformig til tider. Helge og jeg tok derfor en fisketur, for å nyte sommerværet og friheten. Motoren på båten startet etter par raske drag, og bølgene kruste fint på vannflaten. Alt lå an til å bli en avslappende dag på sjøen. Lite visste vi at dagen ville ta en dramatisk vending.
Snøret ble kastet ut, men fiskene bet ikke på kroken. Det begynte å bli tid for å komme seg hjem, da Helge plutselig fikk napp. Han dro og dro, og til slutt kom snøret opp med noe som lignet en kvart sjøstjerne. Vi hadde vært i bånn. Det tok sin tid å rense snøret, og i mellomtida startet jeg motoren, og satte fart. Det jeg ikke visste var at noe av snøret fortsatt var ute, og med et rykk(og et lite skrik) ble Helge rykket ut mot havdypet. Heldigvis røyk snøret, og en oppskaket Helge fikk dratt kroken ut av fingeren.
Blodet sprutet, mens jeg prøvde å skjære løs snøret fra propellen. Endelig var alt klart for hjemturen, som gikk med til trøstespising av boller. Fisk ble det ikke, men jeg fikk allikevel den største to(r)sken på turen.
